 |
|
|
| Gatenavn i Moss? |
| Det er mange gater i Moss og du har sikkert lurt på hvorfor de heter det de gjør. Jeg skal prøve å forklare noen gate navn her. |
|
|
|
| Aksel Olsens veg (2/11/1948) |
 |
|
Aksel Olsen (1893 - 1933) vokste opp på Krapfoss, og kom helt fra sin tidligste ungdom med i Arbeiderpartiet fag- og partibevegelse. Senerer ble han sterk interessert i ungdomsbevegelsen og i idrettsbevegelsen. Han arbeidet på forskjellige steder i Moss, bla Moss Glassverk før han ble journalstikk. Han var en periode tilknyttet "Moss Socialdemokrat" som medarbeider og overtok i 1923 redaktørstillingen i "Folkets Røst" på Askim, en stilling han hadde til sin død i 1933 |
|
|
|
| Alby gate (28/11 1907 og 2/11 1948) |
|
|
Navnet Alby er første gang nevt i 1385. Da gatenavnkomitèen av 1907 foreslå Alby Gade som gatenavn, ble gaten beskrevet som beliggende "søndenfor og parallel mec Grimsrød Gade og Helgerød Gade fra Tordenskjolds Gade til bygrænsen og videre gjennem Byggebæltet". Alby tilhørte i middelalderen bispestolen og senere kronen. Blant eierene gjennom tidene kan nevnes advokat og politiker Jonas Anton Hielm som kjøpte Alby i 1824. Alby ble kjøpt av Moss kommune ved bystyrevedtak 3/9 1963. |
|
|
|
| Anna Hagmans gate (2/11 1948) |
|
|
Fru Anna Hagman (1871 - 1943) var en av de kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen i Moss. Hun arbeidet for å vekke kvinnene til større politisk forståelse og innsats. Hun var medlem av formannskap og bystyret |
|
|
|
| Balaklava (2/11 1948) |
|
|
Til minne om den engelsk/franske sier over russerene under Krim-krigen (1853-56), da de alierte troppene erobret Sebastopl (med ytterfortene Balaklava og Malakoff) oppførte eieren av Orkerød, Johan Fredrik Gerner, et platå med vakker utsikt over mossesundet. Balaklava er navnet på gaten forbi platået og ned til Rambergveien. |
|
|
|
| Betongen (2/11/1948) |
|
|
Under den første verdenskrig (1914 - 18) startet ing. Fougner sitt skipsverft "Fougner Staalbeton Skibsbygningscompani" på tomten like nord for Moss VÆrft. Fougner bygget stålbetong skip for å avhjelpe tonnasjemangelen under krigen. Bedriften var i virksomhet fra 1916-19, og strøket ble senere populært kalt "Betongen". Gaten som går ned til tomten fikk navnet Betongen i 1948. |
|
|
|
| Biørn Biørnstads vei (17/2 1970) |
|
|
Veien er oppkalt etter mangeårig eier av Alby Biørn Biørnstad (1892 - 1963). Han testamenterte en gave på 400.000,- til etablering av et kunstgalleri i Moss. Gatenavnkomitèen av 1970 fant det naturlig å knytte hans navn til den veien som fører til Alby. |
|
|
|
| Bjørn Kristensens veg (30/3 1939) |
|
|
Bjørn Kristensen (1869-1935) var redaktør og eier av Moss Avis. Avisen så dagens lys i januar 1876, og Bjørn kristensen overtok avisen i 1891. Han ble ordfører i Moss i 1905-06 og 1914-16. Ved stortingsvalget i 1906 ble han valgt til stortingsrepresentant for byvalgkretsen Moss-drøbak, og representerte kretsen frem til 1912. Hans navn er knyttet til flere betydningsfulle firmaer i Moss, feks. Værlebryggen som sto ferdig i 1922. |
|
|
|
| Bjørnsons gate (28/11 1907) |
|
|
Denne gaten er oppkalt etter dikterne Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) |
|
|
|
| Borgermester Aases gate (5/5 1947) |
|
|
Borgermester Hans Aase (1867-1933) stod i spissen for den kommunale administrasjonen, kommunens finanser og de mange viktige utredninger i 1920-årene. Bystyret vedtok å opprette borgermsterstillingen i 1917, senere omgjort til rådmann. Hans Aase får mye av æren for at Moss kommune kom forholdsvis bra gjennom de vansklige 1920-årene. |
|
|
|
| Byfogd Grundts veg (30/3 1939) |
|
|
Bygogd Han Jørgen Helner Grundt (1856-1928) var byfodg og magistrat i Moss fra 1905-1926. |
|
|
|
| Byfogd Sandbergs gate (28/11 1907) |
|
|
Fredik August Zahn Sandberg (1826 -1901) var byfodg og magistrat fra 1875-81. Sandberg var ordfører fra 1868-1869. Han er best kjent for sitt verk "Topografiske og statiske meddelelser om kjøbstaden Moss" utgitt i 1897. Dette er ett av de betydligste bidrag til byens historie. |
|
|
|
| Camilla Collets gate (2/1 1939) |
|
|
Gaten har fått sitt navn etter Henrik Werglands søster, og forfatter Camilla Collett (1813-95), mest kjent for romanen "Amtmandens døtre" (1855.) |
|
|
|
| Carl jensens vei (30/3 1939) |
|
|
Carl jensen (1869-1923) var i en årekke medlem av formannskap og bystyre, og også en tid varaordfører. Han var representat for byvalgkretsen Moss-Drøbak på stortinget i årene 1913, 1914 og 1915. |
|
|
|
| Carl Sibberns vei (19/9 1969) |
|
|
Carl Sibbern (1809-1890) var fogd og senere amtmann og stortingsmann. To betydningsfulle saker til fordel for Moss ble ordnet av Carls Sibbern:
1. Bedre veiforbindelse fra Moss til Våler (1865)
2. Jernbanen fra Christiania til Halden går igjenom Moss.
|
|
|
|
| Carsten Akers gate (5/5 1948) |
|
|
Carsren Aker hadde en betydlig rolle i 1814. Han var eier av Eidvolds Værk, og under det historiske "notabelmøte" 16. februar 1814 stilte han sin herskapelige bolig til disposisjon for møte. Et møte som la grunnlag for Eidsvollverket. Han ble medlem av Christian Fredriks statsråd og ble sendt gesandt til London. Reisen til London begynte i Moss. Carsten Anker var endel i Moss som liten. |
|
|
|
| Chr. Erichsens gate (16/12 1925) |
|
|
Gaten er oppkalt etter retier Chr. Erichsen (1837-1915), som opprettet et legat "til beste for bla Moss by". Erichsen bodde på Vårlis naboeiendom Sørly. Dette er grunne til at hans navn er knyttet til gatenavn i Vårli sistriktet. |
|
|
|
| Chr. Michelsens gate (3/3 1947) |
|
|
Chr. Michelsen (1857-1925), var en av norgeshistorien store menn. Han var forretningsmann, stortingsmann og medlem av regjeringen. Michelsens regjering gjennomførte i 1905 oppløsningen av unionen med Sverige. Han testamenterte bort hele sin formue på 5,5 millioner til "Chr. Michelsens Institutt for vitenskap og åndsfrihet". |
|
|
|
| Chrysties gate (3/5 1882) |
|
|
David Chrystie senior (1771-1835), også kalt "gamle David". Han var en av de mange i Chrystieslekten som har hatt betydelse for Moss by. Han var forlikskommissær, kemner og hadde flere kommunale verv, han var bla. medlem av reguleringskommisjonen etter bybrannen i 1807.
Hans Chrystie (1798-1877), forretningsmann, løytnant i borgerkorpset, branninspektør, forlikskommissær, medlem av formannskapet, ordfører 1839-40 og stortingsmann for Smaalenenes amnt (Østfold) i 1848. |
|
|
|
| Cort Adlers gate (28/11 1907) |
|
|
Dette er et navn som ble vedtatt ved gatedåpen i 1907. Cort Adler (1622-1675) var dansk/norsk admiral, ble adlet i 1666 og øverstbefalende for flåten i 1675. |
|
|
|
| Dr. Galtungs veg (30/3 1939) |
|
|
J. F. U. Galtung, også kalt Dr. Galtung (1848-1919), fikk den nyopprettede bylege stillingen i 1876. Fra 1. januar 1917 ble han utnevt som statslege. 1907-10 var han ordfører i Moss. |
|
|
|
| Dronningens gate |
|
|
Tidligere het denne gaten "Enggaden" |
|
|
|
| Edvard Munchs gate (2/11 1948) |
|
|
I 1913 leide Edvard Munch Grimsrød gård på Jeløy. Gården hadde utsikt til fjorden, flotte naturomgivelser og 24 værelser. Under sitt opphold på Grimsrød gård gjorde Munch utkast til de store dekorasjoner i Universitetsaulaen i Oslo (1910-16). Edvard Munch forlot Jeløy i 1916 og kjøpte Ekly på Skøyen. |
|
|
|
| Elias Blix gate (2/11 1948) |
|
|
Elias Blix har ikke hatt noen tilknytning til Moss by. Men salmedikteren har blitt hedret ved å oppkalle en gate i Moss etter han. |
|
|
|
| Elias Kræmmers veg (2/11 1948) |
|
|
Forretningsmannen konsul Anthon B. Nilsen (1855-1936) skrev romaner under psevdonymet Elias Kræmmer. Han bodde i mange å på Jeløy og var eier av "Bellevue". |
|
|
|
| Fleischers gate (30/5 1882) |
|
|
Gaten er oppkalt etter rådmann og magistrat Tøger Fleischer (1739-1797). Før 1882 het gaten "Bakkene". Ved gatedåpen i 1882 fremkom det forslag om både Fleischers Gade og Hospitalsgaden. Fleischers Gade ble vedtatt.
"Raadmand eller ene magistrat var General-Auditeur og Toldprocureur Tøger Christian Fleischer fra 1775-1793", heter det i David Vogts «Beskrivelse over Kjobstaden Moss». Fleischer innla seg stor fortjeneste ved sitt energiske arbeid med å få realisert byggingen av ny kirke i Moss i 1770-årene, til tross for at man var kommet i meget store økonomiske vanskeligheter. Kirken ble innviet 5. desember 1879, men brant i bybrannen i 1858. I byfoged F. A. Z. Sandbergs bok om
|
|
|
|
| Folke bernadottes gate (2/11 1948) |
|
|
Denne gaten er oppkalt etter greve Folke bernadotte (1895-1948). Han medvirket til frigivelsen av ca. 80.00 fanger som satt i tyske konsentrasjonsleirer i 1945. De norske fangene ble derved reddet unna krigens sluttfase. Folke bernadotte ble myrdet 17. september 1948. |
|
|
|
| Fredriks Sollies veg (19/6 1950) |
|
|
Fredrik Solie (1894-1945) var født i Rygge på gården "Østre Øre" som kom inn under Moss ved byutvidelsen i 1938.
Fredrik Solie falt 13. april 1940 under kampene ved Fossum bro. Han var offiser av yrke og deltok i den norske turntroppen i Antwerpen-olypiaden i 1920. |
|
|
|
| Fredrik J. Holst veg (30/3 1939) |
|
|
Fredrik Julius Holst (1817-1865) var kommunemann og hadde flere av de mest krevende tillitsverv i kommunen. Han var ordfører i Moss 1848 og 1853-55. Han representerte byvalkrets Moss-Drøbak i 1848, 1853-55 og 1857-64. |
|
|
|
| Fridtjof Nansens gate (28/11 1907) |
|
|
Fridtjof nansen født 10. oktober 1861 og døde 13. mai 1930. Han er mest kjent som polarforsker, zoolog, diplomat, hans arbeid for hjemsendelse av ca 450.000 krigsfanger i Mellom Europa og Russland i 1920 og hans hjelpearbeid i forbindelse med hungernøden i Sovjet i 1905. |
|
|
|
| Georg Stangs gate (2/11 1948) |
|
|
Georg Stang (1858-1907) var offiser og venstrepolitiker. Han var forsvarsminister 1900-03 og anla grensefestningene mot Sverige. Han var kommendant på Oscarsborg. |
|
|
|
| Gjerrebogen (2/11 1948) |
|
|
Navnet kommer av Boug, som stammer fra ordet bugr dvs buktning, som passer til området rundt bukten i Vansjø. På et gammelt kart over Moss og Rygge finner man navnet "Gierbouen". Navnet ble senere krevet "Gjerrebougen". |
|
|
|
| Grimsrød gate (28/11 1907 og 2/11 1948) |
|
|
Gaten fikk sitt navn i 1907, da lå eiendommen Grimsrød i Jeløy herred. Gatenavnkomiteen av 1907 betegnetgaten som liggende "søndenfor og parallel med Helgerød Gade og ordenskjolds Gade til Bygrændsen og videre gjennem Byggebæltet."
Eindommmen Grimsrød er omtalt i 1396 i forbindelse med bøter til Oslo bispestol. I 1790 hadde eiendommen betegnelse "Lystgaard", selv om det var en "Helgaard" og noen hundre år gammel. Det har vært mange eiere, bla. kjøpmann Magnus Tyrholm, sorenskriverene Holmboe og Hausmann. Forlengelsen av gaten, fikk etter sammenslåelsen av Moss og Jeløy, navnet Grimsrød gate ved bystyre vedtak av 2. november. |
|
|
|
| Gudes gate (30/5 1882) |
|
|
Før 1882 het denne gaten "Postmestergaden". Forslaget om navn endring til gudes gate var ikke begrunnet. Navnet ble Gudes gate, mest sansynlig fordi grosserer Johan Gude (1760-1843) hadde tilknytning til omådet hvor gaten ligger. I 1793 ble Gudes gate 1 og 3 solgte av kammerråd Jens Gerner til sin svigersønn, kjøpmann Johan Gude. Johan Gude skjenket byen en tomt hvor byens første sprøytehus ble oppført. I 1787 anla han det første brennevinsbrenneriet i Moss. |
|
|
|
| Hans Nielsen Hauges veg (30/3 1939 og 3/3 1947) |
|
|
Hans Nielsen Hauge (1771-1824) var lekpredikant og skapte den relgiøse bevegelsen "Haugianismen". På sine vekkelses reiser i Norge, jobbet han for igangsettelse av nyttige økonomiske tiltak. |
|
|
|
| Hausmanns vei (2/11 1948) |
|
|
Christian Larsen Hausmann (1827-1912) var sorenskriver i Moss fra 1891-1911. Han bode på Grimsrød, hvor han hadde sitt kontor. |
|
|
|
| Hollenderberget |
|
|
Hollenderberget er ikke noe navn på en gate, men har vært brukt om bebyggelsen mellom nedre del av Fr. Nansens gate og Skoggaten. Der hvor "Høyblokka" ligger idag. Grunnen til at det har fått navnet Hollenderbberget er mest sansynlig fordi Moss hadde en livlig trelast handel med Holland. De hollanske sjøfarerene tok ofte med seg sine koner til Moss. De samlet seg ofte på "Hollenderberget" for å nyte utsikten over fjorden og over byen. |
|
|
|
| Horsens gate (2/10 1956) |
|
|
Horsens gate er oppkalt etter Moss bys danske vennskapsby Horsens på Jylland. |
|
|
|
| Jacob Sømmes gate (2/11 1948) |
|
|
Jacob Kielland Sømme (1862-1940) var født i Stavanger, men bosatte seg på jeløy i 1905. I 1882-1885 oppholt han seg i Munchen, hvor han traff den siste maler generasjonen som studerte i Munchen. I 1885-87 studerte han i paris ved Académie Colarossi. Når han kom hjem til Norge malte han bla. fiskebilder og interiørbilder fra småstuer på Jæren. På asjonalgalleriet finner vi bildet "i lampelys" av Jacob Kielland Sømme. Fra sin tid på Jeløy malta han en rekke bilder fra distriktet. I rådhuset henger/hang det et bildet av Jacob Kielland Sømme med motiv fra en torvdag på Øvre torg. |
|
|
|
| Jonas Anton Hielms gate (28/11 1907) |
|
|
Jonas Anton Hielm (1792-1848) var advokat og politiker. Han reiste spørsmålet om egen norsk diplomatisk representasjon. Han var mest kjent for som forkjemper for det frie norske flagg. Det var han som i 1836 satte frem forslaget om eget norsk handelsflagg. Han kjøpte i 1824 eiendommen Alby på jeløya, og var Jeløy herreds ordfører (1837-1841). |
|
|
|
| Karlstadveien (2/10 1956) |
|
|
Denne gaten er oppkalt etter Moss bys svenske vannskapsby Karlstad i Sverige. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
